Har du sikret deg en avslappende sommerferie?

Fyrenes betydning langs kysten har så lenge de har eksistert hatt en enorm betydning for kysttrafikken, samfunnet, mennesker og verdier. I dag gjør satellitter, posisjoneringssystemer og datautstyr mye av denne jobben i det daglige. Uansett skal vi ikke glemme at fyrene i dag har en enorm backupfunksjon for all trafikken langs kysten. Tenk deg en natteseilas langs kysten hvis GPS-en streiker… Da er fyrene og papirkart ikke bare greit å ha, men veldig viktige.

På samme måte som fyrlykter har en viktig sikkerhetsfunksjon på sjøen, er det også viktig å ta vare på sikkerheten i IT-sammenheng. Telsys håndterer backup av dine kritiske data så du kan nyte livet på sjøen (eller hvor som helst hvor du måtte være på ferie) i sommer uten å være bekymret for at noe skal gå tapt. Dersom dine data «forliser», kan du på en enkel og grei måte få hentet dem tilbake igjen ved hjelp av vår tjeneste.

Derfor anbefaler vi alle som ikke allerede har gjort det om å bestille en 30 dagers test av vår Online Backup-tjeneste. Når dette er gjort, kan du med god samvittighet lese videre om en av Sør-Norges viktigste fyrstasjoner nedenfor.

 

Ryvingen fyr

ryvingen_fyr

Ryvingen fyr er Norges sydligste fyr, beliggende i Mandal kommune på øya Ryvingen (Låven er i noen tilfeller brukt som navn på øya, men Låven er det høyeste punktet på øya, der varden står). Første fyr ble reist i 1867, deretter kom et nytt fyrtårn i 1897, som ble det første, elektriske fyr i Norge. Dette siste står i dag, og er 22,5 meter høyt. Fyret har vært automatisert siden 1988.

En voksende handelstrafikk med gode vilkår på midten av attenhundretallet skapte fundament for økt satsing på trygghet til havs. I 1865 ble det foreslått bygging av fyr sør for Mandal, og to år senere så man det første fyret stå klart. Det første lyset ble tent 20. oktober 1867, ved hjelp av en oljebrenner med veke og skorstein i glass. Konstruksjonen var enkel og en hytte i tre bar fyrlykten på taket.ya, der varden står). Første fyr ble reist i 1867, deretter kom et nytt fyrtårn i 1897, som ble det første, elektriske fyr i Norge. Dette siste står i dag, og er 22,5 meter høyt. Fyret har vært automatisert siden 1988.

 

Det nest sterkeste fyret i verden

Voksende skipstrafikk kom til å stille krav om bedre fyrlykt, og innen 1897 ble det bestemt at et fyr i støpejern skulle bygges der dagens fyrtårn står. Dette ble da Norges første elektriske fyrlykt.
En dampmaskin som produserte elektrisitet til fyrlykten ble installert i fyret. Da det ble tent første gang, 25. august 1897, var det det nest sterkeste fyrlyset i verden, med blink på 34 millioner normallys (ca. 272 000 candela (til sammenlikning gir en 100 watts lyspære ca 120 candela).

 

Livet på fyret

Mange mennesker måtte søke husvære ute på øyen når arbeidsmengden tiltok, og flere ble ansatt. Hele familier levde ofte på øya, gjerne med guvernanter til å passe barn som skulle få undervisning, enten i Mandal by eller på fyret. På det meste skal det ha bodd 34 mennesker på Ryvingen, med sosiale hierarkier hvor fyrmesteren, stod øverst på pyramiden og som også gjorde at de forskjellige som jobbet der ute sjeldent besøkte hverandre på grunn av sosiale forskjeller.
De som jobbet her ute var mer industriarbeidere enn sine andre fyrkolleger som skulle passe på de gamle parafinlampene. På Ryvingen var det en dampmaskin som skulle passes og de var omgitt av støy og skitt. På en kald vinternatt var kullforbruket på 8 – 900 kilo per dag.
Hver familie hadde sine små jordteiger og kvaliteten på jorda hang sammen med den ansattes stilling. De dyrket frukt og grønnsaker, men hadde også flere husdyr.

 

Fram til i dag

De to verdenskrigene satte naturlig nok sitt preg på fyret og fyrlivet. Fra 1917 til 1921 ble det på grunn av kullmangel ikke brukt elektrisitet ved fyret, men oljelamper. Etter dette tok man i bruk gass som forble «fyrdrivstoffet» i en del tiår framover.
Under den andre verdenskrig kom denne delen av Norge raskt under okkupasjon, og fyrtårnet ble tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten. Fyret var som regel aldri slått på uten at melding hadde blitt gitt fra havnesjefen i Kristiansand, da som oftest i de tilfeller tyske konvoier skulle forbi. Fyret var bemannet av 20 tyske soldater i løpet av 2. verdenskrig.
I 1957 ble det lagt om til ren elektrisk drift ved fyret og det mistet da mye av sin lyskraft selv om det fremdeles ble regnet som meget kraftig. Etter dette var Ryvingen fremdeles bemannet, men ble automatisert i 1988 og mistet sin bemanning i 2002. I 1988 ble også den karakteristiske tåkeluren stengt av for godt.

 

I dag

Ryvingen fyrstasjon (utenom selve fyrlyset og driften av dette) ivaretas i dag av ‘Ryvingenprosjektet’, som er et samarbeid mellom Mandal kommune, Kystverket, Ryvingens venner og Fylkesmannen i Vest-Agder.
Fyrstasjonen kan leies hele året og det er overnattingsmuligheter for 25 stk på stasjonen.
Ryvingen fyr er en opplevelse vel verdt å oppleve og det anbefales å besøke Ryvingens venners hjemmesider her.

 

 

Kilder: Wikipedia, foreningen Ryvingens venner