Bilde som viser teksten "Ego".

Jeg

JEG – pronomenet i første person. Entall. Synonymt med ordet ego

Ordet JEG er det verste ordet jeg hører i forhold til kunderelasjoner i bedriftssammenheng. Tenk deg at du skal på Elektrobutikken, og så trenger du en time til på deg til å vurdere om du skal kjøpe den nye skriveren eller ikke. Så sier selgeren at «jeg har oppe til klokken ti».

Tenk deg at du snakker med en kundekonsulent når du har problemer med routeren hjemme, og så sier vedkommende «jeg skal sende en ny med en gang».

Tenk deg at du har fått en leder i et firma i tale, vedrørende en sak som ikke kan vente, hvor vedkommende svarer «jeg skal løse dette med en gang»…

JEG skal ikke noe om helst. VI skal!

VI har oppe til kl 10 på Elektrobutikken, ikke JEG. Alle tolv som er på jobb, og som sammen får butikken til å fungere, er VI.

VI skal sende deg en router. Kundekonsulenten sender en e-post til serviceavdelingen som ordner med utsendelse, så dette er også VI, ikke JEG.

VI skal løse dette med en gang. Ikke JEG, som lederen sier. Lederen gjør halve jobben, men teknisk avdeling må løse resten, så dette skal VI løse.

Jeg mener at vi tenker for lite på hvordan maskineriet rundt oss fungerer, og mange tror at det er JEG som er årsaken til at alt fungerer.

Fascinasjonen min for mennesker som mener at noen har en stilling som er mer eller mindre verdt enn andres, er stor. Hvem tror de at de er? Jo, de tror at de er JEG. De er de som ikke skjønner at de er en brikke, kanskje en veldig viktig en, i puslespillet, men ikke mer enn det.

Har du hørt en kollega si en vinterdag at han kom for sent på jobben, for brøytebilsjåføren var så treg? Da tenker jeg at, for noe vas, du kom faktisk på jobb på grunn av at brøytebilen og sjåføren brøytet veien for deg. OK, noen minutter for sen til jobb, men bedre enn å ikke komme på jobb i det hele tatt.

Bilde av butikkarbeider som jobber i kassa.Jeg har overhodet ikke noe ønske om å blande meg inn i «jobbe i kassa på Rema»-diskusjonen, men det samme går igjen der: Disse smilende, hyggelige menneskene, som gir deg et smil og en hyggelig hilsen om en god dag videre. De gjør faktisk at du kommer hjem med matvarer, gjerne i poser du har avkrevd gratis etter du har dratt kortet, og de smiler fremdeles. Disse menneskene gidder faktisk å sitte i kassa for å betjene deg, gjerne helt til kl 23.00 på kvelden. Takk dem heller enn å se ned på dem!

Hvem er så jeg da? Jo, jeg er daglig leder i Telsys AS.

En daglig leder i et selskap er en som styrer og har ansvar for den daglige driften, og alle funksjoner som har interesse for selskapets forretninger.
Med andre ord har jeg, som daglig leder, begge hendene på rattet hele tiden, og jeg skjønner at fristelsen for å bruke ordet JEG er stor. Men hva er et ratt verdt i en bil uten motor og hjul? Ingenting. Absolutt ingenting.

Bilde av mange puslebrikkerHvis ikke supportavdelingen fungerer, får ikke kundene våre hjelp. Hvis ikke teknisk avdeling fungerer, vil vi etter hvert ikke ha noen tjenester å levere.
Salg må fungere for videre vekst. Nettsidene og web-ansvarlig må fungere for å sikre at kunder kan nå oss på nett. Kassapersonalet på Rema vegg-i-vegg må definitivt fungere for at vi skal få i oss lunch og overtidsmat. Vanntilførelen til bygget må fungere for at folk skal få kommet seg på do. EL-verkfolkene må være på jobb for at vi skal få liv i PC-ene våre.

Sånn kan man egentlig holde på til man har ramset opp alle funksjoner i samfunnet, eller i bedriften du jobber i. Uansett hvilken funksjon folk bekler, så er den viktig.

Jeg har en mistanke om at jeg av og til driver mine ansatte til grensen av vanvidd. Krever 110 % litt for ofte av dem. Jeg har hånden på rattet og krever dette. De er motoren og drivhjulene som faktisk yter 110 %, og mer til, når jeg spør. Det har jeg den dypeste respekt for.

Det er aldri jeg som er Telsys, det er VI som er Telsys.

Og vi kommer alltid til å være vi, og VI passer på, slik at DU kan sove godt om natten når du kjøper tjenester hos oss.
Forvent kvalitet hos oss, fordi vi er VI, og ikke JEG!